Uten ho

Du veitkje helt om du vil ha den friheta Du får. Når ho som alltid har gjort deg glad, Lett igjen døra og går. Du kjenne at du savne ho. No når det er over. No først går det opp for det at ho. Var mykje mer enn halvparten av dåke to. Ho henta ned himmelen og ho ga deg ro. Ho var mykje meire enn du forstod. Og ke skal du gjæ nå uten ho? Du sitter sløva på en bar mens du prøver Å forstå. Alt det som vart helt gærent og fekk ho Til å gå. Du kjenne at du savne ho. No når det er over. No først går det opp for det at ho. Var mykje mer enn halvparten av dåke to. Ho henta ned himmelen og ho ga deg ro. Ho var mykje meire enn du forstod. Ke skal du gjæ nå uten ho? Tvile, redsel, vandring i tette rom. Store lengsler som gjør deg helt Tom. Ja, du veit bestandig ke du har, Men ikkje ke du får. Så mange spørsmål uten svar mens dagane farges blå. Du kjenne at du savne ho. No når det er over. No først går det opp for det at ho. Var mykje mer enn halvparten av dåke to. Ho henta ned himmelen og ga deg ro. Ho var mykje meire enn du forstod. Og ke skal du gjæ nå uten ho? Mykje mer enn halvparten av dåke to. Ho henta ned himmelen og ho ga deg ro. Ho var mykje meire enn du forstod. Og ke skal du gjæ nå uten ho? Ke skal du gjæ nå uten ho?